Caspar Hauser eller Hjertets treghet

Wassermann, Jakob

kr 328,00

Varenummer: 8279400249 Kategorier: ,

Beskrivelse

Innbundet – 400 siderCaspar
Hauser dukket opp i Nürnberg pinsen 1828, 17 år
gammel, stum og uten hukommelse. Hans herkomst var ukjent,
og språket var som hos et to år gammelt barn.
Alt han kunne skrive var navnet Caspar Hauser. Det var
tydelig at han led under virkningene av et mangeårig
fangenskap. Et brev han bar med seg virket bare mer tilslørende
på hans opprinnelse. Under byen Nürnbergs beskyttelse
fikk han undervisning i hjemmet hos en professor, hvor
han utviklet forbausende mediale evner. Han ble beundret
for sin naturlighet og sjeldne begavelser, men etter hvert
fikk han flere fiender som beskyldte ham for å være
en bedrager. Hans historie som var omspunnet av hemmeligheter,
gikk over hele Europa, og han ble også kalt for ”Europas
barn”. Snart dukket det opp rykter om at han var
av fyrstelig avstamning og av dynastiske grunner var
blitt ryddet av veien. I 1833 ble han offer for et mordkomplott.

Jakob Wassermann (1873-1934), tysk forfatter med jødisk
bakgrunn, har i sin roman Caspar Hauser eller Hjertets
treghet
(1908) gitt en usedvanlig enkel og vakker fremstilling av
lidelseshistorien, som også idag regnes som det viktigste
og mest gyldige litterære bidraget til temaet Caspar
Hauser. At historien fortsatt fascinerer vår tid, viser
interessen for Werner Herzogs film fra 1980-tallet, likeledes
Peter Sehrs store film fra 1994, begge med tittelen Kaspar
Hauser. Sehrs film ble belønnet med prisen ”årets
film” i Tyskland..

Diskusjonen om Caspar Hausers opprinnelse ble aktualisert
i 1996 gjennom en artikkel i det tyske magasinet ”Der
Spiegel”, hvor man med utgangspunkt i en genanalyse
mente å ha gjendrevet påstanden om Hausers fyrstelige
avstamning. En genanalytisk studie utført ved rettsmedisinsk
institutt i Münster ifjor viser imidlertid at Caspar
Hauser med største sannsynlighet var arveprins i det
badiske kongehus. Resultatene ble sammen med andre nye oppsiktsvekkende
forskningsdata omkring Caspar Hauser lagt frem i et program
i den fransk-tyske fjernsynskanalen ”arte” ifjor
høst.

Jakob Wassermann var en av de mest leste og omtalte romanforfattere
i første halvdel av forrige århundre. Et gjennomgående
tema i hans forfatterskap er tidens kulturelle og samfunnsmessige
omveltninger og individets hjemløshet i den moderne,
urbane verden. Med sine samfunnskritiske skildringer vil
han utvide leserens blikk og vekke vår sans for metahistoriske
etiske grunnmønstre og individuelle konfliktløsninger.
Hans humanisme kan uttrykkes i formelen ”menneskehjertet
mot verden”.Disse aspektene av inderlighet preger også den historiske
romanen Caspar Hauser. I den lille selvbiografiske boken
Mein Weg als Deutscher und Jude fra 1921 beskriver Wassermann
hvordan han fra barndommen levet og vokste med temaet Caspar
Hauser som med sin egen kropp. Gjennom mange år samlet
han all tilgjengelig dokumentasjon om temaet. Romanen er
en virkelighetstro gjengivelse av det dramatiske hendelsesforløpet,
som tar hensyn til alle på den tid kjente historiske
detaljer.

Golo Mann omtaler Wassermanns roman i 1980 og karakteriserer
den som den ”vakreste kriminalfortelling” som
noen gang er skrevet: ”Hans betydeligste verk, fullt
av følelse, som ikke unnlater å ta opp kjærlighet,
sorg, sinne, menneskekunnskap og bitterhet”. Golo Mann
følte seg nesten like sterkt berørt i 1980
som da han med tårer i øynene leste boken for
første gang 54 år tidligere: ”Hvis dette
ikke er bevis for en boks livskraft …”

Franz Kafkas nære venn Max Brod omtaler romanen på sin
måte: ”Denne boken Caspar Hauser vil jeg gjerne
gi den høyeste lovprisning som er mulig hos meg: Franz
Kafka elsket denne romanen. Full av begeistring leste han
ofte høyt fra den. Kort etter at boken var utgitt,
kom han til meg og lot meg ikke slippe før han gjennom øret
og øyet inntrengende hadde bibragt meg dette og
hint fra det vidunderlige verket.”


…. fullt på høyde med det meste av det beste
som skrives idag.”


Jeg fant den både spennende, morsom og rørende
… vi moderne lesere er jo etter hvert blitt så avvent
med denne typen patos i litteraturen vi leser, at Wassermanns
stil nå bare kan virke forfriskende på oss
…”


… det er nettopp Caspars merkverdige og vage uttrykksmåte
som etter min mening er det briljante i fremstillingen
av ham.”